Dypt inne i de finske skogene får jeg et nært møte med en av mine favorittugler, lappugla. Med sitt karakteristiske ansikt, store hode og intense gule øyne er dette en fugl som alltid fascinerer meg. Den er også en av Europas største ugler, og til tross for størrelsen kan den bevege seg nesten lydløst gjennom skogen. Det er noe helt spesielt med blikket til lappugla. De store, gule øynene og de mørke ringene rundt ansiktet gir den et nesten mystisk uttrykk. Når man kommer tett på, legger man også merke til de utrolige detaljene i fjærdrakten. Hver eneste fjær har sitt eget mønster, og sammen gir de ugla en svært god kamuflasje i skogen. 

I dette øyeblikket har jeg valgt å komme tett på motivet og la ansiktet fylle store deler av bildet. Det svake lyset fremhever fjærdrakten og de gule øynene, mens resten av ugla gradvis forsvinner inn i den mørke bakgrunnen. Resultatet er et nært og intenst portrett hvor blikket blir det naturlige midtpunktet. Det er nettopp kontrasten mellom de mørke omgivelsene og de lysende øynene jeg liker så godt ved dette bildet. Lappugla har et uttrykk som er vanskelig å beskrive, og når man får oppleve den på så nært hold, er det lett å forstå hvorfor denne fuglen har fascinert mennesker i generasjoner.