Det er tidlig morgen på orrfuglleiken. Jeg har tilbrakt natten i et lite fotoskjul ute på myra, og før solen står opp våkner området til liv. Rundt meg høres den karakteristiske buldringen fra orrhanene. De har samlet seg på leiken for å vise seg frem, forsvare plassene sine og konkurrere om oppmerksomheten til orrhønene. Jeg har plassert meg lavt i terrenget med kameraet vendt mot soloppgangen. 

Etter hvert begynner det varme morgenlyset å treffe myra og skaper et gyllent motlys rundt fuglene. En av orrhanene kommer nærmere og stiller seg rett foran meg. Med stjerten spent ut og de røde øyenbrynene godt synlige, vender den seg rett mot kameraet. Så kommer ropet. I noen sekunder står orrhanen alene foran meg og markerer sin plass på leiken, mens morgensolen lyser opp fjærene bakfra. 

Det er et av de roligere øyeblikkene fra en morgen som ellers er fylt med kamper, vingeslag og intens konkurranse. Samtidig viser bildet mye av det som gjør orrfuglleiken så spesiell å oppleve.