Dypt inne i de finske grenseskogene, nær grensen til Russland, fikk jeg oppleve et av de fineste møtene jeg har hatt med en liten bjørnunge. Omgitt av myrull, furutrær og grønn skog reiste den lille bjørnen seg plutselig på bakbeina og ble stående og se nysgjerrig utover omgivelsene. Bjørneunger er utrolig fascinerende å følge med på. De er lekne, nysgjerrige og stadig på jakt etter noe nytt å undersøke. Selv om de fortsatt er små, har de allerede mange av instinktene som senere skal hjelpe dem med å overleve i villmarken. Å reise seg på bakbeina er blant annet en måte bjørner kan få bedre oversikt og undersøke lukter rundt seg. 

Jeg satt i fotoskjulet med kameraet rettet mot bjørnungen da den plutselig reiste seg. Den ble stående akkurat lenge nok til at jeg rakk å ta noen bilder. Med de små potene foran kroppen, det nysgjerrige blikket og den hvite myrullen rundt seg, fikk øyeblikket nesten et eventyrlig preg. Det er særlig kontrasten mellom den lille bjørnens uskyldige uttrykk og det vi vanligvis forbinder med store rovdyr, som gjør dette bildet spesielt for meg. Om noen år kan denne lille bjørnungen ha vokst seg til å bli et av skogens største og sterkeste dyr. Men akkurat her, midt blant myrullen i den finske skogen, er den fortsatt bare en liten og nysgjerrig bjørnunge som har mye igjen å lære.