Jeg sitter i et lite fotoskjul dypt inne i de finske skogene. Det er juni 2022, og jeg har kommet hit med et håp om å få oppleve og fotografere ulv. Timene går inne i skjulet. Jeg sitter stille og følger med på skogen gjennom de små åpningene foran meg. Det er lange perioder hvor ingenting skjer. Bare lydene fra skogen og forventningen om at noe plutselig kan dukke opp mellom trærne. Etter hvert går solen ned. Lyset blir svakere, og detaljene i landskapet begynner sakte å forsvinne inn i mørket. Jeg vet at sjansene for å fotografere blir mindre for hvert minutt som går, men jeg fortsetter å vente. 

Så skjer det. Ut av skogen kommer en ulv. Den beveger seg rolig gjennom området foran meg. Jeg løfter kameraet forsiktig og prøver å gjøre så få bevegelser som mulig. Ulven kommer nærmere, før den plutselig stopper opp. Så ser den rett mot meg. Gjennom kamerasøkeren møter jeg det intense blikket. Ulven står helt stille, og i noen korte øyeblikk er det som om alt annet rundt forsvinner. 

Det svake lyset, den mørke skogen og blikket gjør øyeblikket nesten uvirkelig. Jeg rekker å ta noen bilder før ulven fortsetter videre. Like raskt som den dukket opp, forsvinner den igjen inn i skogen.